Som lita jente likte jeg jula, husker spesielt jeg gledet meg til strømpe jakt og julefilmer med mine brødre i kjellerstua til mine foreldre, imens mamma styrte og stelte oppe, så svora ikke brente seg….
Så ble jeg større, og jula ble ikke det jeg trodde den skulle være,den ble fylt av stress og forventninger og dårlig samvittighet for alt jeg ikke fikk gjort og skapt- en periode hatet jeg faktisk jula, jeg så bare alt det negative,folk som var ensomme , misfornøyde unger, bankkort som luktet svidd svor, og den konstante sammenligningen og opptellingen av gaver, gaver som var unyttig og til tider kom med prislapp. Hele meg var fylt til randen av vemod og melankoli og jeg hadde mest lyst å bare gjemme meg under dyna og vente til alt var over.
Så ble jeg enda større,og en jul bestemte jeg meg for at jeg skulle feire helt ALENE, helt mutters alene- by my own choice! Jeg hadde strikket en hel haug med julegaver, for som alenemor og student var ikke lommeboka feit . Jeg kunne riktignok ikke strikke, men jeg har alltid vært litt Pippi, så jeg gjorde det likevel. De hjemmelaga Julegavene gav umåtelig mye glede og latter rundt middagsbordet i Trondheim der slekta var samlet til julefeiring, imens jeg var i Moss og spiste veggisboller i en merkverdig tomatsaus og danset alene til the killers «Human» og følte en frihet og glede over å ha tatt mitt eget valg- ut ifra meg selv 🫶🏼
Også ble jeg enda større og julen ble fylt med mer forventning og krav, for da var jeg i et forhold med en som krevde så mye at skulle barna ha julekalender, skulle han også ha, og jul ble fylt av knuste glass og knuste drømmer, og det skulle ta ei stund før den frihetsfølelsen jeg opplevde i Moss kom tilbake…
Så etter flere år ble jeg fri igjen, og jula kunne sakte men sikkert finne nye veier inn i hjertet mitt, vi feiret med venner og familie og startet veien mot å finne vår egen tradisjon- vi prøvde ut jule enhjørninger som kom med gaver,rebusløp,spleiselag og vi feiret jul med kjente og ukjente.
Så møtte jeg mannen min, han jeg har familie og gården med idag❤️ Når jeg møtte han var jeg fortsatt på søken etter hva jul var, og hvordan «tradisjon» passet for oss- for det var ekstremt viktig for meg at barna fikk oppleve «magi» i jula.
Mannen min var både tradisjonell og utradisjonelt på samme tid, og vi gav hverandre tanker og ideer og sammen skapte en «tradisjon» rik på kjærlighet, som både er fylt med julekalender,julegaver,julepynt og julemusikk, juleselskap,julemat og julegodt- men på vår måte uten en pressende forventning. Barna vet at julekalenderen er fylt med gjenbruk, det samme er gavene under treet, vi åpner gården julaften 12-14 for alle som ønsker å komme å spise grøt og drikke gløgg, og vi inviterer venner til julefeiring og julemiddag, og hører vi om noen som ikke har noen å feire med, inviterer vi dem også🙏
Ved å få lov til å finne min og vår egen jule-identitet har jeg funnet tilbake til gleden ved å skape jul , den jeg opplevde som lita jente når jeg krøp rundt på jakt etter julestrømper som mamma hadde gjemt …
Jula for meg, den handler om å se litt lenger enn husets fire vegger 🙏
Humlehagen Kulturgård 
Legg igjen en kommentar